Radon er en radioaktiv edelgass, hvor den vanligste isotopen er Radon-222, inngår i Uran-238 nedbrytningskjede. Leddet før radon-222 er Radium-226. Radon omdannes med en halveringstid på 3,8 døgn, dvs av en viss menge radon er bare halvparten igjen etter halveringstiden. Når radon brytes ned dannes det en kjede av nye grunnstoffer, såkalte "radondøtre", som også er ustabile. Når radon og noen av "døtrene" brytes ned oppstår alfastråling. Denne strålingen består av heliumkjerner som forårsker skader når de treffer kroppsvev.

Nei, radon verken lukter eller smaker. Dessuten er radon en edelgass, som betyr at den ikke reagerer med andre grunnstoff. Eneste måten å få vite om det er radon i luften er derfor ved å gjøre målinger.

Radon dannes naturlig i grunnen og trenger opp gjennom bakken. Vanligvis spres radongassen raskt til atmosfæren og utgjør ingen helsefare. Men når radon trenger inn i innestengte rom, som boliger eller gruver, kan radonkonsentrasoner bli høye og utgjøre en helserisiko for de som oppholder seg der. Hvor store helseeffektene er, avhengier av eksponeringen, dvs på radonnivået og den tiden man utsettes for denne strålignen. Dessuten er kombinasjonen langvarig eksponering av radon og tobakksrøyk ekstra risikofylt. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Kreftregisteret anslår at ca 370 Nordmenn hvert år får kreft i lungene på grunn av radoneksponering. Lungekreft er en kreftform med høy dødlighet.

Enkleste og billigste måling er med sporfilm detektorer.

Sporfilmdetektoren består av en sporfilm, en liten gjennomsiktig plastbit, som ligger i en plastikk-kapsel i elektrisk ledende plast. Radon er en edelgass, noe radondøtrene ikke er, og på den måten går radongassen inn i detektoren via diffusjon, men radondøtrene kan ikke oppholde seg her. Radongassen som er fanget i detektoren brytes ned og danner alfa-partikler som treffer sporfilmen (platbiten) og forårsaker mekaniske skader i overflaten, såkalte spor. Ved avslutning av målingen behandles sporfilmene i en varm lut-løsning i flere timer som gjør at sporene blir såpass store at de kan identifiseres med et mikroskop. Sporene beregnes med et bildeanalyseprogram og radoninnholdet kan beregnes fra sportettheten og eksporneringstiden. Hele systemet kalibreres ved å sammelinge filmer som sendes til kalibreringslaboratoriet (SSM) for å eksponere i kjent radonnivå.

Langtidsmåling (kan gi årsmiddelverdi, godkjent av myndingheter) skal pågå minst 60 dager i fyringssesongen som er fra midten av oktober til midten av april. Korttidsmåling (kun rådgivende måling, som ikke er godkjent av myndighetene) skal pågå i minst 7 dager (lengre måletid gir sikrere resultat).

Jo, det kan du! De høyeste radonkonsentrasjoner i hus forårsakes av radon som trenger opp fra grunnen. Når det er undertrykk i huset kan radon i grunnen suges inn i huset; undertrykk skapes blant annet av at temperatruen er høyere inne enn ute, hvilket ansees for tilfellet i fyringssesongen midten av oktober til midten av april). Radon i grunnen kan komme fra den naturlige (stedlige) grunnen under huset, eller fra fyllmassene under bygget. Det kan følge med luft som kommer inn via sprekker og/eller hull i bunnplaten eller kjellervegger. Hus med krypekjeller kan ved bestemte værforhold få svært høye radonnivå på grunn av lekkasje av luft fra krypekellervolumet under oppholdsrom.

Du bør starte med å få en radonbestiktgelse for å få et passende forslag til tiltak. For yttligere råd og hjelp med tiltak mot radon kontakt gjerne Eurofins Radonlab AS (radon@etn.eurofins.no, tlf. 21960350). Link to the DSA. det er viktig å huske at radonproblemer går det an å gjøre noe med.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet – tiltak mot radon i inneluft.https://www.dsa.no/temaartikler/90032/tiltak-mot-radon-i-inneluft

Du bør tenke på at ved renovering kan radonnivåer i huset endres. Ny ventilasjon eller bytte av vinduer kan påvirke innholdet. Med årene kan også sprekker i grunnmuren dannes når radon kan trenge inn fra grunnen. Det bør ikke gå mer enn 5-10 år mellom hver måling.

Det kommer an på hva som er årsaken i ditt hus, men mer om radontlitak kan du finne på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om Radon eller Folkehelseinstituttet om Radon.

For øyeblikket finnes det ingen subsidieringsordning for radontiltak.

Ved nybygg kan det være verdifult å vite om grunnen man skal bygge på er klassifisert som høyrisikogrunn for radonforekomst, ettersom man da kan bygge radonsikkert fra begynnelsen. I noen tilfeller krever byggesaksnemda en undersøkelse av radonrisiko på tomter. bestiller du her.